Oversettelsesarbeid

Oversettelsesarbeid kan være svært utfordrende, og man møter på flere ulike problemer mens man bearbeider en tekst.. Mangen av disse problene er knyttet til homonymer og idiomer. Homonymer er ord som skrives/uttales likt, men har ulik betydning. Foreksempel kan vår være et navn, en årstid og et eiendomspronomen. Disse ulike betydningene kan lett skape forvirringer. Idiomer er faste språklige uttrykk, som ikke er meningen at skal tas bokstavelig. Disse er svært ulike fra sråk til språk, og er derfor vankelige å oversette. Når man oversetter en tekst fra en kildespråk (orginalspråket) til et annet språk (norsk) må man tenke på stilistikken i teksten. En islendingsaga og en moderne sci-fi roman er nok veldig forskjellig med tanke på språk og stil, og dette må oversetteren ta hensyn til. Den må da velge ord og uttrykk som ikke ødelegger, men heller harmonerer med den orginale stilistikken. Syntaksen, som er ordstilling og tegnsetting, kan være svært ulikt fra språk til språk. Dersom oversetteren ikke makter å omskrive dette på en god måte, vil teksten blir lirr rar og uten god flyt. Dette kan man merke at er tilfellet i mangen oversatte tekster. En siste feil eller utfordring som er vanlig i oversettelsesarbeid er slang. I mangen bøker, filmer og serier kan vi finne en hyppig bruk av slang. Slang er ofte flyktig, og både tids og stedsbestemt. Derfor kan det være utfordrene for en oversetter og oversette slang på en troverdig måte. I norske bøker og undertekster er ofte engelsk slang oversatt til typisk østlandsk slang. Som foreksempel gutta og søppla. Dette kan bli litt rart hvis vi leser en bok fra favelaen i brasil, men som har brukt typisk østlandske ord. 

Som nevnt ovenfor møter man på mange utfordringer når man skal oversette en tekst, det er derfor naturlig at det også forekommer bommerter og feil. Selv synes jeg översettelsesarbeid er vanskelig. Da spesiellt oversetting fra spansk til norsk, og ovendt, som vi ofte gjør i spansktimene. Som oftest kan jeg alle ordene som skal oversettes, og greier verbbøyingen ganske fint. Men likevell sier læreren at setningen blir feil, og at det ikke er noen god flyt i teksten. Dette er grunnet at ordstillingen i det norske og spanske språket er helt forskjellig. Skal jeg foreksepel beskrive hvor jeg bor på norsk, kan jeg si følgende: “Jeg bor i et rødt hus.” Skulle jeg derimot uttrykt denne setningen på spansk, ville det blitt: “Vivo en una casa rojo (jeg bor i et hus rødt).” Her ser vi tydelig at syntaksen er veldig ulik. Jeg syns også det kan være vanskelig å oversette norsk-engelsk/engelsk-norsk. Når det gjelder å oversette mellom disse språkene, synes jeg det er uttrykkene som er mest utfordrende. Det å oversette et kjent uttrykk ordrett kan fort bli veldig rart. Tenk bare på Petter solberg sin kjente oversettelse av “men men, det er ikke bare bare.” Da han sa “But but, it’s not only only” er jeg sikker på at det var mange engelskmenn som så underlig på han. 

Petter solberg sin oversettelse er et eksempel på en tydelig oversettelsesbommert. Solberg har også flere på lager, de fleste har vell sett youtube klippet der han sier på falmende engelsk “it’s not the fart that kills you, it’s the smell.” Feil som dette kan gi oss en god latter, men jeg tviler på at det er like morsomt for den som sier det. Derfor er det viktig å tenke seg om når man oversetter, slik at man slipper slike fadeser.

Den profesjonelle elev

25. oktober 2012 publiserte aftenposten en kronikk skrevet av Axel Fjeldavli, leder i elevorganisasjonen. I kronikken «Hvor er denprofesjonelle elev?» skriver Axel om elevene sin jobb i klasserommet.  Han forteller at det å være en profesjonell elev er like viktig som det å være en profesjonell lærer, og hvor viktig det er at elevene selv tar ansvar for egen læring.

I innlegget sitt skriver Fjeldavli: «Selv ikke verdens beste lærer klarer å lære en fisk å klatre i trær. Det er ingen absolutt sammenheng mellom lærerens undervisning og elevenes læring.». Som elev selv kan jeg si meg enig i dette. Hver dag ser jeg elever som er umotivert og ikke ønsker å være på skolen. Hodet deres er på helt andre steder enn der det burde være, nemlig på arbeidet sitt. Uavhengig om du har en god lærer eller en mindre god lærer er det ditt ansvar og lære, der er tross alt du som skal ut i arbeidslivet en dag.

Axel snakker også om at politikerne er for fokusert på at det er lærerne som er problemet. Men trenger det å være slik? For mange er ikke problemet at læreren ikke har god nok utdanning, men at eleven ikke føler at de ikke trenger å være med i timen. Elevene sitter der passivt og tenker på alt det andre de kunne ha gjort.

I dag handler ikke alltid skole så mye om læring lenger. Det blir sett på som en plass hvor venner møtes, et sted man kommer for en samtale og latter, ikke nødvendigvis regning og lesing. Jeg tror det er viktig at fokuset kommer tilbake til læringen og at det blir stilt høyere og mer konkrete krav til elevene.

Alt i alt tror jeg det er viktig at elevene vet nøyaktig hva som kreves av dem når de stiller opp på skolen, klare for dagens utfordringer. Klare til å leve opp til forventningen som stilles.

Læreren vår har gitt oss i oppgave å reflektere om hvorfor sjangeren blogg har spredd seg så voldsomt, samt å gi våre egne synspunkt om blogging.

Så, Hvorfor har blogging spredd seg? 

Blogging har på mange måter tatt over for den tidligere dagboken. Når jeg tenker på hvor interessert det gikk an å bli i nabojentas dagbok, er det ingenting som virker mer forståelig enn at blogging er et fenomen som har spredd seg, og det raskt. Selvfølgelig er ikke blogging like personlig som dagboken, men innblikk i både kjente og kanskje spesielt fremmedes privatliv gjør det vel så interessant med blogging. 

Jenter tiltrekkes spesielt av blogging, hvor de stadig tar imot både sminketips og klestips. Personlig er jeg på det stadiet at det aldri ville falt meg inn å ta imot slike tips fra en blogger, men samtidig følger jeg fitnessbloggen (dog på Facebook). Slik følger jeg vel med på blogger jeg og, men kanskje på "guttemåten"?